Forskning viser at de færreste behandler au pairen dårlig

Les hele artikkelen her: http://www.aftenposten.no/amagasinet/-De-farreste-behandler-au-pairen-darlig-616627b.html

Skrevet av: Erik Fossen

Publisert: A-magasinet, 16.mar.2017

 

Sosiolog Mariya Bikova har skrevet doktoravhandling om filippinske au pairer. Grovt misbruk av ordningen er ikke så vanlig, mener hun. Man må ikke jobbe som en slave fordi man er au pair, mener sosiolog Mariya Bikova. Hennes forskning viser at den norske likhetstanken kommer filippinske barnepassere til gode.

 

Sosiolog Mariya Bikova har skrevet doktoravhandling om filippinske au pairer. Grovt misbruk av ordningen er ikke så vanlig, mener hun.
FOTO: Helge Skodvin


– De aller fleste au pairer i Norge gjør mye husarbeid, men det er ikke slik at alle er overarbeidet, sier Mariya Bikova.

Sosiologen forsvarte nylig sin doktoravhandling om filippinske au pairer i Norge. Dagen etter, rent tilfeldig, ble et velstående ektepar fra Oslo dømt til fem måneders fengsel for misbruk av au pair-ordningen. Paret hadde blant annet lurt seg til å ha to filippinske au pairer på en gang, overvåket dem med kamera og presset dem til å jobbe langt mer enn tillatt.

– Slik mediene skildrer det, har denne familien misbrukt ordningen grovt. Et slikt regime er ikke typisk, sier Bikova.

Et ønske om fleksibilitet

Forskeren har fulgt au pair-feltet siden begynnelsen av studiene.

...

Til sin masteroppgave i sosiologi intervjuet Bikova norske vertsfamilier. Disse fortalte at de tok inn en au pair for å få mer fleksibilitet i hverdagen.

– De trengte avlastning i form av husvask, klesvask og matlaging. De samme svarene får forskere i dag: Man ønsker mer fritid – både til egne interesser og for å kunne tilbringe mer tid med barna.

Likestilling med begrensninger

– Så nordmennene du intervjuet noen problematiske sider ved ordningen?

– De var opptatt av at au pairen burde kunne jobbe lenger enn de regulerte fem timene om dagen. Maktforholdet diskuterte de ikke. Noen hadde en oppfatning om at det å ta inn en au pair er en måte å hjelpe fattige kvinner på. En slags u-hjelp. Det var kanskje en behagelig måte å pakke det inn på. Den gangen opplevdes det jo som mer stigmatiserende å ha hjelp i huset enn nå.

– Er au pair-debatten fremdeles ubehagelig for nordmenn?

– Absolutt. Nordmenn liker å se på seg selv som veldig egalitære og likestilte. Norge skal være et eksempel på hvor langt likestillingen er kommet. At folk har behov for au pair, betyr imidlertid at arbeidsoppgavene i familien ikke nødvendigvis er likt fordelt.

– Hvordan da?

– Velstående familier ’gjør’ likestilling ved hjelp av en au pair, men det er kun økonomisk likestilling. Au pairen gjør det mulig for både mannen og kvinnen å ha karrièrer, mens au pairen tar seg av det kjedelige husarbeidet som skaper konflikter. Arbeid som primært kvinnen ville gjort ellers, blir delegert til en au pair. At det er vertsmoren som delegerer disse husoppgavene, viser at man fortsatt har en ganske tradisjonell oppfatning av hva som er kvinne- og mannsoppgaver.

For ti år siden intervjuet sosiolog Mariya Bikova norske vertsfamilier om au pair-ordningen. Nå har hun skrevet doktoravhandling om filippinske au pairer i Norge.

"Vestkantslaveri"?

I arbeidet med doktoravhandlingen har Bikova forsket mer på au pairene selv. I tillegg til å gjøre dybdeintervjuer med 16 av dem, dro hun også til Filippinene for å treffe familiene deres. Nesten 90 prosent av au pairene i Norge kommer nå fra Filippinene. Landet har store økonomiske og sosiale utfordringer, derfor reiser mange ut for å tjene penger til familien. Mange tar jobb som hushjelp i Midtøsten, Hongkong og Singapore.

Norge fremstår som både attraktivt og lukrativt.

– Der jobber de gjerne 18 timer om dagen, blir dårlig behandlet og får ofte dårlig betalt. Da fremstår Norge som både attraktivt og lukrativt. Au pairene kommer hjem herfra med fortellinger om snille familier, korte arbeidsdager og god betaling. Norske familier velger dessuten helt bevisst filippinere, ut fra en oppfatning om at de er gode med barn, arbeidsomme og serviceinnstilte.

Selv om mange au pairer er fornøyde, oppleves det også et press om å jobbe mer enn de tillatte 30 timene i uken. I forbindelse med rettssaken nylig ble uttrykket «vestkantslaveri» tatt i bruk.

– Det sier noe om hva slags forhold enkelte au pairer jobber under – ganske mye husarbeid og dårlig behandling. Det er viktig å huske at mediene skriver nesten ingenting om au pairer som har det fint. De aller fleste familier behandler ikke sine au pairer dårlig. Også blant mine informanter er det noen som jobber mer enn fem timer om dagen, men da blir de kompensert for ekstraarbeidet. I form av fritid, ekstra språkkurs eller eventuelt ekstra betaling.

Jenteprat som fagforeningsarbeid

Selv om maktforholdet mellom vertsfamilier og au pairer i utgangspunktet er skjevt, viser Bikovas studie faktisk at den norske likhetstanken kommer disse kvinnene til gode.

– Fordi egalitære verdier er viktig for nordmenn flest, forsøker de vanligvis å behandle au pairene bra. Hvorvidt de lykkes, er noe annet. Norske familier er i hvert fall opptatt av å respektere arbeidskontrakten og fritiden til au pairene, sier Bikova.

Oppmuntret av vertsfamiliene brukte informantene hennes fritiden på sosiale aktiviteter med andre au pairer. Sosiologen ble overrasket over hvor viktige disse uformelle sammenkomstene kunne være.

– De samles og hører hvordan andre løser utfordringer med sine vertsfamilier. Den erfaringsutvekslingen har jeg kalt en uformell fagforening. Måten de oppmuntrer hverandre til å kreve sin rett på, synes jeg er veldig fin. Det blir en form for myndiggjøring.

 Under feltarbeid på Filippinene ble Bikova overrasket over at enkelte au pairer kom fra velstående familier. – Foreldrene deres var ikke så begeistret over at døtrene deres skulle vaske norske hus. Kvinnene hadde jo selv vokst opp med barnepassere og hushjelper.

Lommepenger gir nye hus

«Follow the money», sier man både i journalistikk og forskning. Mariya Bikova fulgte pengene til Filippinene. Kvinnene skal ha minimum 5600 kroner i lommepenger hver måned, før skatt. Disse pengene har stor betydning i hjemlandet.

– Man kunne se hvem som hadde et familiemedlem i utlandet på husene deres. Det er vanlig å bruke pengene på å bygge nytt hus til familien. Når huset vokser, bringer det økt sosial status. Det viser at man tar seg av sin familie, selv om man ikke er fysisk til stede. I tillegg gir det au pairen makt til å omorganisere omsorgen på Filippinene.

Foreldrene deres var ikke så begeistret over at døtrene deres skulle vaske norske hus

– Hvordan?

– Hun kjøper seg på en måte fri, slik norske kvinner kjøper seg fri fra husarbeidet ved å ta inn en au pair. I ett av tilfellene fikk broren til min informant i oppgave å ta seg av de gamle foreldrene. Da utfordres også kjønnsrollene på Filippinene.

I tre måneder reiste Bikova på kryss og tvers på Filippinene for å se hvor informantene hennes kom fra. Et overraskende funn var at noen av dem kom fra velstående kår. Der ble au pair-ordningen fremstilt mer slik intensjonen er, altså som kulturutveksling.

– Foreldrene var ikke så begeistret for at døtrene skulle vaske norske hus. Kvinnene hadde jo selv vokst opp med barnepassere og hushjelper. Det å kunne fortelle slekt og naboer at døtrene skulle på dannelsesreise til Europa, var en mer akseptabel måte å fremstille ting på. Da ble det lettere for familien ikke å tape ansikt i nabolaget.

– Barna er godt ivaretatt

For å forstå informantenes bakgrunn bodde Bikova hjemme hos familiene deres. Slik fikk hun også et inntrykk av hvordan det går med barna til de mødrene som trosser regelen om at kvinner med egne barn ikke kan være au pair i Norge.

– Barna er faktisk godt ivaretatt. Det er tradisjon for at søsken, tanter og hele familien tar seg av dem. Om mødrene ikke hadde dratt til Norge, så ville de likevel reist til storbyer eller andre land for å jobbe. Forskjellen er at de ikke kan komme hjem så ofte fra Europa.

– Hvis kvinnene kan være au pairer i Norge i stedet for å jobbe under dårlige vilkår andre steder, så gjør vel vertsfamiliene noe godt likevel?

– Mange ønsker å tro det. Men hvis den norske staten ønsker å gjøre noe godt for filippinske kvinner, så er det jo en mulighet faktisk å åpne for arbeidsinnvandring og betale dem etter norsk lønnsnivå.

Bikova er skuffet over at Regjeringen har kuttet støtten til Norsk Folkehjelps au pair-senter, som legges ned 1. april. Mens KrF har ønsket et au pair-ombud, vil Ap og SV nå legge ned ordningen.

– Nedleggelse er ingen løsning. Kvinnene er jo ikke problemet, men at enkelte familier misbruker ordningen. Det bør stilles strengere krav til vertsfamilier. Nedleggelse vil jo fjerne reisemuligheten for dem som har lyst til det. Selv kunne jeg ikke tenkt meg å være andre steder, men uten au pair-ordningen hadde jeg ikke vært her.

Mar 18, 2017