More elderly will get an au pair when it is known that the regulations allow for this
Date: 02.05.12
"Flere eldre vil skaffe seg au pair når det blir kjent at regelverket åpner for dette", - sa Natalia Ravn-Christensen (Energy Au Pair) i intervjue til A-magasin / Aftenposten.
Av Solveig Ruud - Fredag den 27. april 2012, 11:48, Aftenposten / A-magasin
- En vinn-vinn situasjon. Slik beskriver irske Marian Haire au pair-ordningen for eldre i dagens A-magasin. Den bidrar til at moren hennes, Mary Walsh, får selskap og slipper å være alene om nettene, samtidig som 19-år gamle Giulia Faro lærer seg engelsk. ”Au pair for seniors” er blitt en populær ordning i Irland.
Også i Norge
De færreste vet at det også i Norge er fullt mulig for eldre å ha en au pair i huset. Natalia Ravn-Christensen formidler au pairer til norske familier. Pr. dato har hun 5000 kandidater totalt i databasen sin. De fleste hun formidler, flytter inn hos barnefamilier, men hun har formidlet 6-7 au pairer til eldre norske par, samt noen i Danmark. Hun spår økt etterspørsel etter au pair når flere eldre blir kjent med muligheten, og tror ikke hun vil få problemer med å skaffe til veie aktuelle kandidater. Mange vil elske å komme til en familie uten barn. Vi har mange som har erfaring fra å jobbe med eldre, sier hun.
Kulturutveksling
Hun gir uttrykk for at målet med ordningen, kulturutveksling, i større grad oppfylles når au pairer er hos eldre enn hos en travel småbarnsfamilie. Dette begrunner hun med at de eldre har tid og overskudd nok til å snakke med den au pairen de har boende i huset.
Ravn-Christensen poengterer at mange av dem som nå blir eldre, har såpass gode engelskkunnskaper at språkbarrieren mot å ha en utlending boende i huset er mindre enn tidligere. De er også flinke og motiverte til å lære bort norsk.
Både i Irland og Norge er det barna til eldre som tar kontakt for å forhøre seg om au pair kan være en løsning på problemer foreldrene sliter med. Det kan være alt fra vondt i ryggen og ønske om hjelp til å holde litt orden i et stort hus - eller til å gå tur og lufte hunden. Mange er ensomme og ønsker å ha noen unge i huset.
Seniorsaken hilser ordningen med au pair for eldre velkommen, er skepsisen i Fagforbundet langt større. Der understrekes det at hensikten med ordningen er kulturutveksling og ikke billig arbeidskraft i eldreomsorgen. Forbundet frykter sosial dumping.
I endring
I disse dager er au pair ordningen i ferd med å bli endret på et par punkter. Det blir ikke lenger tillatt for au pair å ha barn i hjemlandet. Samtidig øker lommepengene eller lønnen til au pairene fra 4- 5000 kroner i måneden. Vertsfamilien må også betale mer for språkkurs. I følge regelverket skal vertsfamilien også betale forsikring og hjemreise for au pairen.
- Vi må passe på at kampen mot billig arbeidskraft ikke ødelegger for hele ordningen, advarer Natalia Ravn-Christensen. Prisen blir nå så høy at den er over smertegrensen for mange når man tar med alle tillegg og skjulte kostnader. Kost og losji koster penger det også, understreker hun. Hvis lommepengene eller lønnen blir for høy, mener hun det kan føre til au pair-ordningen tiltrekker seg feil folk: de som bare vil tjene penger.
En slags u-hjelp
Selv mener hun man kan se på ordningen som en slags u-hjelp. Personer, oftest unge jenter fra for eksempel Filippinene, Ukraina, Peru, som aldri har sett Europa, får en mulighet til å komme hit og tjene penger og samtidig reise litt rundt i Europa. Den muligheten får de ikke ved å jobbe i hjemlandet, sier hun, og viser til at for eksempel en nyutdannet lærer i Ukraina tjener 1000 kroner måneden.
