Flere eldre vil skaffe seg au pair når det blir kjent at regelverket åpner for dette
Date: 02.05.12
"Flere eldre vil skaffe seg au pair når det blir
kjent at regelverket åpner for dette", - sa Natalia Ravn-Christensen
(Energy Au Pair) i intervjue til A-magasin / Aftenposten.
Av Solveig Ruud - Fredag den 27. april 2012, 11:48, Aftenposten / A-magasin
-
En vinn-vinn situasjon. Slik beskriver irske Marian Haire au
pair-ordningen for eldre i dagens A-magasin. Den bidrar til at moren
hennes, Mary Walsh, får selskap og slipper å være alene om nettene,
samtidig som 19-år gamle Giulia Faro lærer seg engelsk. ”Au pair for
seniors” er blitt en populær ordning i Irland.
Også i Norge
De
færreste vet at det også i Norge er fullt mulig for eldre å ha en au
pair i huset. Natalia Ravn-Christensen formidler au pairer til norske
familier. Pr. dato har hun 5000 kandidater totalt i databasen sin. De
fleste hun formidler, flytter inn hos barnefamilier, men hun har
formidlet 6-7 au pairer til eldre norske par, samt noen i Danmark. Hun
spår økt etterspørsel etter au pair når flere eldre blir kjent med
muligheten, og tror ikke hun vil få problemer med å skaffe til veie
aktuelle kandidater. Mange vil elske å komme til en familie uten barn. Vi har mange som har erfaring fra å jobbe med eldre, sier hun.
Kulturutveksling
Hun
gir uttrykk for at målet med ordningen, kulturutveksling, i større grad
oppfylles når au pairer er hos eldre enn hos en travel
småbarnsfamilie. Dette begrunner hun med at de eldre har tid og
overskudd nok til å snakke med den au pairen de har boende i huset.
Ravn-Christensen
poengterer at mange av dem som nå blir eldre, har såpass gode
engelskkunnskaper at språkbarrieren mot å ha en utlending boende i huset
er mindre enn tidligere. De er også flinke og motiverte til å lære bort
norsk.
Både i Irland og Norge er det barna til eldre som tar
kontakt for å forhøre seg om au pair kan være en løsning på problemer
foreldrene sliter med. Det kan være alt fra vondt i ryggen og ønske om
hjelp til å holde litt orden i et stort hus - eller til å gå tur og
lufte hunden. Mange er ensomme og ønsker å ha noen unge i huset.
Seniorsaken
hilser ordningen med au pair for eldre velkommen, er skepsisen i
Fagforbundet langt større. Der understrekes det at hensikten med
ordningen er kulturutveksling og ikke billig arbeidskraft i
eldreomsorgen. Forbundet frykter sosial dumping.
I endring
I
disse dager er au pair ordningen i ferd med å bli endret på et par
punkter. Det blir ikke lenger tillatt for au pair å ha barn i
hjemlandet. Samtidig øker lommepengene eller lønnen til au pairene fra
4- 5000 kroner i måneden. Vertsfamilien må også betale mer for
språkkurs. I følge regelverket skal vertsfamilien også betale forsikring
og hjemreise for au pairen.
- Vi må passe på at kampen mot
billig arbeidskraft ikke ødelegger for hele ordningen, advarer Natalia
Ravn-Christensen. Prisen blir nå så høy at den er over smertegrensen for
mange når man tar med alle tillegg og skjulte kostnader. Kost og losji
koster penger det også, understreker hun. Hvis lommepengene eller lønnen
blir for høy, mener hun det kan føre til au pair-ordningen tiltrekker
seg feil folk: de som bare vil tjene penger.
En slags u-hjelp
Selv
mener hun man kan se på ordningen som en slags u-hjelp. Personer,
oftest unge jenter fra for eksempel Filippinene, Ukraina, Peru, som
aldri har sett Europa, får en mulighet til å komme hit og tjene penger
og samtidig reise litt rundt i Europa. Den muligheten får de ikke ved å
jobbe i hjemlandet, sier hun, og viser til at for eksempel en nyutdannet
lærer i Ukraina tjener 1000 kroner måneden.
